09. Januar…
Catalyzator om savn, egoisme og krig …
Hva er “savn” ? og hvorfor “savner” man ?
Catalyzator savner alt for mye daglidagse hendelser, slike hendelser som folk flest tar for gitt i sine liv og som hjelpeordningene ikke legger vekt på at en ufør kan trenge hjelp til. Men tankene går til det faktum at “savn” er noe udefinert men alikevel konkret. En kan savne en ting, en person, en følelse, ja en kan vel egentlig ha følelsen av “savn” for omtrent alt som tenkes kan her i verden såfremt en vet hva det er, uspesifikt “savn” er nok mer som en følelse av et udefinert tomrom eller et sugende vakum kanske. Når man savner en person kan det være fordi personen utfyller ett eller annet behov en selv har, fyller et slikt udefinert tomromsvakum, og når man har funnet det der som vekker “savnet” i en så løper en kanske å gjemmer seg langt bort for å slippe å bli avslørt. Avslører en noens “savn” kan det bli sårt eller tilåmed dyrt, næringslivet tjener enorme summer på å vekke til livet “savn” hos sine forbrukskunder, men dersom en avslører et slikt gjensidig “savn” så kan det også bli et felleskapende element. Ergo: Savn er en god følelse ispedd litt sunn egoisme og kan inneha økonomiske konsekvenser !
Noen ganger opplever en at det en “savner” dukker opp helt av seg selv og finner seg tilrette på sin egen plass i ens liv. Det kan foreksempel være en firbeint pelsdott som ikke lenger har noe hjem og tilfeldigvis havner på din trapp liksom og siden du savnet selskap så åpnet du døra og slapp denne ukjente firbeinte vennen inn. Neste gang denne pelsvennen kom på døra så hadde den vært på jakt først og bidro til fellesskapet med sitt ferske jaktrofé. Pelsdyrets egoistiske ønske om et varmt hjem ble possitivt imøtekommet av ditt savn etter litt selskap og i et slikt felleskap blir man også etterhvert godt kjent og fyller hverandres behov. Den enes behov for selskap og mat, den andres behov for et hjem og beundring av jaktevne, og begges ønske om mindre ensomhet. Ergo: Savn og egoisme er en god drivkraft for det sosiale felleskap og deling av goder.
Kort oppsummert kan vi konkludere med at “savn” og “egoisme” fører til sosialt felleskap og delte goder. Vi kan også si at “savn” og “egoisme” er politiske kraftsalver som får verdensamfunnet fremover og forårsaker at den økonomiske verden blomstrer. Savn og egoisme er ur-kraften vi har fått av naturen og som ytrer seg som et enormt fargerikt felleskap. Savn og egoisme kan også starte krig men det er en helt annen sak.
Jeg vil sitere en tidligere veninde av meg: “Takk for at du alltid har tid til å slå av en prat, jeg savner noen å prate med og du er alltid så imøtekommen og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg også” Ja… hva om vi kan gjøre litt for hverandre uten å beregne de berømte vektskålene eller kjenne på samvittighetsgnag for gjenytelser… Verdien av det savnede er da heller ikke målbart i kroner å øre… Det er livet og hvordan vi bruker hverandres utfyllende egenskaper !
