11. April …
Catalyzator møter en vampyr …

Tidlig morgen,

lenge før Catalyzator sin kropp egentlig var våken, var det på tide å bevege seg nordøstover mot soloppgangens landskap. Vaktmester er ille kjekt å ha til å gripe an sånne langturer ut i verden og etter noen kilometers humpledumpleskogstur var Catalyzator sin kropp / psyke sånn nogenlunde i ballanse for langtur som passasjer …

Vaktmester fyller bensin på den lille blå til kr 13,09 pr liter, noe som vel er omtrent billigsalg og skulle vise seg å være minst to kroner mindre pr liter enn det visstnok ble senere på dagen ifølge nyhetene

Etter noe som føltes som en trippel evighet med asfalt, eksostunell, asfalt, eksostunell og mer tunell og lang kø og rundkjøringer og enda mer asfalt var vi fremme ved dagens mål LHK i god tid før den avtalte legetimen klokka 10:00.

Venteromspeilvindubilde

Og mens Catalyzator var hos legen og fikk vite både det ene og det andra om livets realiteter tok Vaktmesteren den lille blå til nærmeste vaskehall og gav den ett nytt liv som skinnende vakker liten blå 🙂 Man må jo bare elske en slik Vaktmester ikke sant ? ! ?

Timen hos legen var konstruktiv og lærerik, vi gjennomgikk symptomendringer jeg har opplevd dette året som LHK-passient og medisinbruken, vi snekra ihop en ny sammensatt behandlingsplan og noen nye imunmodulerende medosiner jeg skal bruke og så avtalte vi en bunke nye blodprøver …

Legetimen var sånn ca ferdig etter førti minutter og det var tid for Catalyzator å rusle slukøret (les: fobisk sprøyte-livredd) inn til Nina-blodprøvevampyr… AU ! !

———————————————————-

Bildeoppdatering 12. April

Nesten ikke synlig ! Vanligvis har Catalyzator en diiiiger vond blodutredelse på armen i dagesvis etter sånn vampyrering men Nina-blodprøvevampyr hadde lykkes utrolig godt med sin omsorgsfulle forsiktighet og ettervirkningene var kun en bitteliten prikk midt over blodåra 😀