17 – 21. Mars …
Catalyzator føler våren nærme seg …

Efter mange mørke og lange kalde vinteruker kunne det virke som om superfullmånehelgen lokket frem vårlige tendenser i skogen og med stigende temperaturer og synkende snødybder dukker jo somoftest etterlengtede livstegn frem fra sine skjulesteder der ute i verden …

Vaktmesteren dukket også opp 🙂 og hadde knapt nok fått parkert huset sitt på utsiden av garasjen før han gøv løs på kjøkkentjenesten og varmende godlukter begynte å spre seg i garasjehula.

Nydelige friske og ferske ingredienser tilbredt av snille omsorgsfulle hender gir både kraft, energi og godt humør i garasjehula 🙂

En slik omreisende vaktmester kan brukes til myyyyye og det ble blandtannet shoppet mat og fyllt opp både langtids og kortidslager i skuffer og skap.

Selv om sola strålte med store snøsmeltekrefter og temperaturen var helt oppe i 6-7 varme på dagtid så var vaktmesteren ivrig med snøskuffa der ute innimellom hengselreparasjoner på dører og masse annet vinterforfall.

Og vaffler… Vaktmesterens spesialitet og Catalyzators drømmenytelse 🙂

Vaktmesteren ble ustanselig spionknipset fra garasjeglugga gjennom helgen og ble nesten uten unntak sett vandrende til eller fra et eller annet forefallende arbeidsprojekt med redskap i handa …

Da vaktmesteren skulle leke med vannkanonen i pumperommet i “Nabohuset” (tømming av mellomtanken fra borrhullet) var Catalyzator hantlanger og kunne med selvsyn konstantere at grumset som hadde samlet seg i tanken i vinter, på grunn av den slitte gamle borhullejektoren, forsvant ut i verden og ble etterfulgt av krystallklart rennende vann 🙂

Zwart ble litt forvirra av all denne aktiviteten som foregikk rundt garasjedørene i helgen og lurte nok litt på om det var trygt å titte frem, Gularsj derimot gikk i dekning på soverommet og fremsto ikke som fotogen nok til å bli avbildet …

En slik hærlig langhelg, effektiv vaktmester, nydelig vær og vårfornemmelser som forteller om en kommende god fremtid gir enormt mye kraft til å holde humøret oppe og når Catalyzator vinker Vaktmesteren vel avgårde så ønsker hun samtidig at han snart kommer tilbake igjen …

Catalyzator sitt ordtak er jo: “Ethvert menneske burde få æren av å føle seg som verdens navle, minst en gang hver dag” og et nytt ordtak kunne kanske bli: “Enhver kvinne burde ha en dedikert omsorgsfull Vaktmester” 🙂