16. Juni …
Catalyzator litt på etterskudd … igjen …

I vinter var nakkevondtet stadig mer plagsomt og litt utpå nyåret / tidlig vårpart blomstret det til med en svært vond skulder som jeg aldri tidligere hadde opplevd. Denne vonde skulderen har nå begrenset min allerede svake fysikk så mye i tillegg til behovet for smertedempende medisiner som jeg jo går store omveier rundt av hensyn til min sarte mave og tarm så jeg fant det på tide å søke adekvat hjelp.

Adekvat helsehjelp er ikke lett å få her i landet når en er så dårlig at en ikke klarer å mase nok og reise land og strand rundt for legebesøk og undersøkelser og i en slik stund må en tenke konstruktivt… Dessuten så av erfaring så vet en jo at fastlegen, etter fire ukers ventetid på time i utgangspunktet, alltid sier; Kom tilbake om tre uker så skal vi se på det igjen da, hvil armen imens du. Så jeg ventet og ventet og ventet isteden uten å mase på noen lege… tenkte vel at skulderen sikkert ble bra av seg selv med tiden… FEIL ! etter ca fire måneder var jeg så plaget at jeg måtte ty til smertedempende, 2 panodil zapp og 1 ibux og fikk iallfall sovet litt den natten men dagen etter var do do do do do og feber. Hva gjør en når en erfarer sånt… tenkepause… gode råd er dyre…

—————

I 2007 skrev jeg dette i dagboksbloggen min: SITAT:

Generell oversikt/oppsummering av min bruk av kortison med
POSSITIV EFFEKT:
Jeg kom frem til følgende prosedyre som nå har vert brukt noen år med god possitiv effekt hver gang og jeg har således fått hudlegens “velsignelse” til å fortsette denne formen for behandling med oppfølging og kontroll en gang pr år da det jo pr dags dato er det eneste jeg har av halmstrå å klore meg fast til.

Uke1: 30mg morgen / 10mg kveld.
Uke2: 30mg morgen.
Uke3: 20mg morgen.
Uke4: 10mg morgen.
Uke5: 5mg morgen, nedtrapping til 0.

Dette gir meg 3 uker (ca dg 3 i første uke tilogmed ut uke 3) meget forbedret form hvor huden reparerer seg og hevelser og brennsmerter går ned, forbedret nattesøvn og døgnrytme, forbedret matlyst, mindre smerter fra buk, rygg og nyreregion samt mindre svimmelhet, avføring, urin og fordøyelse generellt normaliserer seg, jeg får dusjet, handlet mat, støvsugd og vasket opp og andre småting samt planlagt litt for fremtidig bedring av min livssituasjon og andre eventuelle småaktiviteter. Jeg blir også mindre støy og lys-sensitiv samt både min hukommelse og mentale “kvikkhet” er skarp og aktiv som den var for tjue år siden.

Så er det 2-3 måneder uten behandling å jævelsk liv, eller mangelfullt sådan, i påvente av neste kur…….. For meg så er dette et spørsmål om å leve noen uker innimellom….. eller ikke leve i det hele tatt annet enn i gråsonestatus med fire vegger som nærmeste sosiale liv og føle meg som en råtten grønnsak….

I tillegg til dette bruker jeg av eget initiativ B12 og folsyre (B12 mangel påvist ved blodprøver men ingen behandling tilbudt av lege) Omega3 og vitamin E, Kalsium og vitamin D, Q10, Papain enzymer og Lectiner for magen. Så mat-pengene har store hjul med rask motor her på bruket….. SITAT SLUTT.

————

Jeg tror jammen jeg må prøve ble nå min nye tanke. Veldig mange mennesker er redde for kortison men min erfaring er det stikk motsatte og jeg har jo nå helt siden jeg begynte behandlingen hos LHK bitt tenna sammen å unngått enhver annen pillebehandling og smertestillende nettopp for å være i full kontroll om LHK sin behandling hjelper og for ikke å risikere å skade kroppen med uventede kryssreaksjoner. Det føles jo litt bortkastet å få behandling til tusenvis av kroner hver måned mot en ødelagt fordøyelse når en må hive innpå smertedempende medisiner som dreper enhver form for “god mavefølelse” og do-rutiner så dette har jeg ansett som et ikketema i medosinskapet mitt… Men nå var smerter i hoftene, knærne, skuldre og nakke og ikke minst den nye skuldervondtet i venstre arm som etter mitt skjønn (hobbyveterinær) virker som en rimlig kraftig angrepet skulder av såkallt KAPSULITT så plagsom at jeg ikke orker mer kamp… alt blir umulig og ikke engang å kle på seg om morgene går uten at smertene er så sterke at jeg hylgråter i kvalme.

Saken var avgjort i samme øyeblikk som jeg tenkte den og pilleboks-left-over fra 2007 som ennå ikke hadde gått ut på dato ble lirket ut fra sin mørke gjemsel i skapet og forberedet til en fireukers stormdosering i kjent stil. Detta har jeg gjort før og hukommelsen var på gli i det samme jeg tok første dose med et smil i går kveld, og da jeg våknet imorges var det ingen tvil… dette virker ! Jeg hadde sovet utrolig godt og tok neste dose. Morgenen ble videre tatt i rolig og vanlig stil med det unntak at jeg faktisk satt og smilte og satt på radioen NRK-P1 og kooooste meg til morgenkaffen ca 2 timer før “normalen” og mer er det ikke å si om den saken foreløpig, men jeg skal ta dagene forsiktig fordi jeg også vet av erfaring at den possitive virkningen gir både mindre smerter og mer energi og da er det lett å overdrive med det resultat at når kuren er over så kan tilbakefallet være helt for jævlig… Dessuten så er ikke armen/skulderen noe mer bevegelig av den grunn… det er bare smertelindring dette gir men også et generellt bedrende formbilde hvis jeg kjenner min egen kropp rett. Ja nå KOSER JEG MEG 🙂